Nyheter

Trær som er plantet i faste dekker som asfalt, betong eller belegningsstein lever under krevende forhold, preget av en rekke utfordringer. Mangel på plass til røtter, manglende næring og lufttilgang, salting og forurensing er kun noen av utfordringene trærne må innordne seg etter. Om trær skal overleve og trives i bymiljø kreves det både god prosjektering og bevisst forvaltning.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Rim, snø og frost er noe å glede seg over i vintermånedene. Brøytemannskap jobber for å holde veiene farbare og sikre. Med et stadig skiftende klima, der de snødekte vinterveiene er byttet ut med isete veier og 0-føre, er det vanskelig å unngå salting. For å klare å sikre grønne vitale tresatte gater og samtidig ivareta sikkerheten til både gående, syklende og kjørende må tiltak gjøres. Ut fra et trefaglig ståsted hadde det beste for trærne vært å kutte ut saltingen helt, men det er lite forenelig med kjørbar asfalt og sikker ferdsel vinterstid.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Dette året har vært preget av varme og tørre dager, noe som kanskje vil bli en trend i fremtiden. Et varmere klima gir bedre vilkår for endel insekter. Denne sommeren har hestekastanjemøllen, Cameraria ohridella, gjort seg spesielt godt bemerket. Den lille sommerfuglen kan utover å ødelegge en hestekastanjes (Aesculus hippocastanum) prydverdi også ta livet av hele hestekastanjen. Dette kan skje dersom angrepene gjentar seg over flere år. Hestekastanjemøllen ble først registrert i Norge i 2013 og har siden spredd seg raskt i Sør-Norge.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Når man skal plante et tre, har det stor betydning hvilket treslag man velger. Likevel preges mange bymiljøer av ensartede treplantinger med lav diversitet. Det gjør grøntarealene sårbare for sykdommer, skadedyr og et endret klima. Å øke treslagsdiversiteten handler ikke bare om estetikk, men om å sikre robuste og bærekraftige byrom for fremtiden. Trær er blant byens viktigste allierte i møte med klimaendringer, forurensning og ekstremvær.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Mange av oss er nok klar over hvor nyttig det er med en oppdatert kartlegging, men noen ganger er det nødvendig med flere argumenter for å sikre finansiering og riktig prioritering- enten for å gjennomføre ny, eller oppdatere en eksisterende kartlegging.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Selv om vi vet at større trær bidrar med flere og viktige økosystemtjenester, plantes det fortsatt mange trær som er små trær også som utvokste. Årsaken kan være et ønske om redusert skjøtsel eller frykt for konflikter med bygninger og annen infrastruktur. Men faktum er at et lite tre aldri kan måle seg med et stort tre når det gjelder å levere viktige økosystemtjenester.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Gravplasser er viktige grøntområder i byer og tettsteder. De har en historisk og kulturell verdi, men også en økologisk betydning. Trærne bidrar til biologisk mangfold ved å gi leveområder for fugler, insekter og andre dyr. De gir skygge, bedrer luftkvaliteten og reduserer støy. I Oslo utgjør gravplassene kun 5 % av byens grønne arealer. Størrelser, plassering og alder på disse arealene gjør dem til helt unike deler av byens grønne infrastruktur og som drivere for byutvikling.

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Trærne i våre byer utsettes for store påkjenninger som følge av fortetting og byggevirksomhet. Den nye svenske standarden for beskyttelse av trær, utarbeidet av vårt søsterkontor i Sverige, Trädkontoret, ble lansert våren 2025 for å skape tydeligere retningslinjer og en bedre prossess for å beskytte trær i byggeprosjekter. I denne artikkelen presenteres den nye standarden, dens viktigste deler og hvordan kan benyttes i byggeprosjekter. 

Les hele artikkelen i magasinet Utemiljö og finn standarden på våre nettsider under fag -> håndbøker. 

 I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan 3+30+300 prinsippet anvendes og hvor aktuelt prinsippet fortsatt er. Den 19. februar 2021 publiserte Cecil Konijnendijk sitt verdenskjente innlegg om hvordan byer burde oppfylle 3+30+300 regelen ”Promoting health and wellbeing through urban forests – Introducing the 3-30-300 rule”. Siden den gang har prinsippet blitt spredt rundt hele verden. 

Les hele artikkelen i tidsskriftet Landskap.

Gatene er byens største sammenhengende offentlige byrom og spiller en stadig viktigere rolle for byenes klimatilpasning og folkehelse. Gatetrær skaper attraktive hverdagsomgivelser og gir bedret livskvalitet til innbyggerne. Gatetrærne bidrar til temperaturregulering gjennom økt luftfuktighet og skygge. De fanger opp vann og renser luften. Men om trærne skal ha mulighet til å fylle de funksjonene som byene trenger, så må de få muligheten til å vokse til sitt fulle potensiale.

Les hele artikkelen i Park og anlegg

De nordiske landene har lenge arbeidet mot å integrere bærekraftig byplanlegging og i denne sammenheng spiller urbane trær og grøntområder en sentral rolle. Trær og grøntområder fungerer ikke bare som estetiske innslag, men de bidrar også til å håndtere ekstremvær, forbedre luftkvalitet og skape miljøer som bidrar positivt for både fysisk og psykisk helse. 

Les hele artikkelen i Tidskriftet Landskap.

Prydverdi hos trær er knyttet til årstidsvariabler som blomstring, bladfarge, knopper og frø og treets form og vekst. Barken til treet kan være visuelt slående og grenstrukturen kan både vokse og formes vakkert over tid. Treets silhuett er særlig viktig for prydverdien, og vurderes best med litt avstand. Helt tett på kan pryd også oppleves som duft, løvskygge eller lyd fra vind i bladene. 

Les hele artikkelen i Park og Anlegg

Om vinteren er trærne kanskje på sitt mest maleriske. Løvtrærne står der uten blader, slik at stamme, grener og knopper er lette å se. Men hva skjer i trærne når kulden setter inn?

Les hele artikkelen i Park og Anlegg